Yellowfilm

Allt om underholdning på nettet

De beste norske filmerna

Norsk filmhistorie er ikke gammel. Frem til 30-tallet var det kun bondeliv og Kongens taler man kunne titte på når man ville se bilder som beveget seg. Så fort Norsk Film AS ble stiftet i 1932, begynte ting å forandre seg.

“Tørres Snørtevold” fra 1940 var blandt de første norkse filmene som rettet seg mot bybefolkningen og ikke bøndene. “Gategutter” fulgte like etter, og viste det harde livet arbeiderbarn fra østkanten i Oslo måtte forholde seg til. Under okkupasjonen og etterkrigstiden gikk det dårlig for norsk film, helt til ting begynte å ta seg til på slutten av 60-tallet. Først ut var en norsk versjon av en dansk krimkomedie, som fikk folk flest til å se annerledes på yrkeskriminelle i Oslo øst. “Olsenbanden” var stadig på utkikk etter lette penger, og det måtte flere filmer til før folk fikk nok av de morsomme skurkene. Noen år etter, i 1975, kom filmen som skulle nå ut til alle norske hus over hele landet. Filmen skulle bli en klassiker. Oversatt til 70 språk og betraktet som den perfekte familiefilm, “Flåklypa Grand Prix” er tidenes mest sette norskproduserte film. Med et minimalt budsjett ble denne dukkefilmen en oppskrift på suksess, og samme år bestemte myndighetene å satse hardere på barnefilmer, samt på filmer med alternativt innhold.

På 80-tallet ble den første samiske filmen produsert, og ble som den andre norske filmen i historien nominert til Oscar. Filmen, med navnet “Veiviseren”, åpnet nordmenns øyne for samefolket, som inntil da hadde blitt mer eller mindre oversett av befolkningen. Etter noen stille år, preget av den hysterisk morsomme komedien “Budbringeren” og det mystiske dramaet i “Ti kniver i hjertet”, dukket en ny film opp med en sjanger som skulle dominere norsk film de kommende ti årene. “Schpaa” handlet om et voksende problem i Oslo – kriminalitet blandt innvandrerungdom. “Schpaa” kasserte inn millioner av kroner i inntekter. Kinosalene var fulle av mennesker som lenge hadde villet se det ‘ekte’ Oslo, det Oslo som man kun leste om på nyhetene. “Hawaii, Oslo” vant flere priser for å ha vist hvordan forskjellige menneskers liv påvirker hverandre i den metropoliske byen Oslo hadde blitt. Filmen er også kjent for å ha gjort Aksel Hennie til en filmstjerne.

Mange filmer med høyt budsjett og actionpakket innhold kom frem på 2000-tallet, og hver eneste ble en suksess. Etter Aksel Hennies “Uno” kom “Uro” og “Izzat”, som alle tok for seg livet i Oslo sett fra de kriminelles perspektiv. Norsk film fortsatte å vokse i takt med oljeeventyret Norge hadde begitt seg ut på. Høydepunktet kom i 2008 med Norges første film i verdensklasse – “Max Manus”. Med et budsjett på over femti millioner kroner, ble dette den dyreste filmen i norsk historie. Tusenvis av statister ble innleid, og produsenten klarte til og med å sette opp et Naziflagg på Stortinget for å gjøre det hele mest mulig troverdig. Aksel Hennie, som igjen fikk hovedrollen, ble nå sett på som Norges første filmkjendis i verdensklasse. Etter å ha produsert et par gode filmer, fikk han hovedrollen i det som skulle bli enda en suksessfilm. “Hodejegerne”, basert på en av Jo Nesbøs bøker, var lovende lenge før den kom på kino. Filmen håvet inn penger i Skandinavia, og har blitt omtalt som den beste norske filmen i historien.